RAMPESTREKER

Jeg er glad for at jeg lever i et land der rasisme ikke bare er utenkelig, men rett og slett umulig.

Jeg blir skremt når jeg leser i avisene om hvordan rasismen sprer seg i det vi etter hvert må kunne kalle Rest-europa (etter modell av "Rest-jugoslavia", det betyr "det som er igjen når de andre har hoppet av"). Der nede, leser jeg, sprer rasismen seg. Der banker de opp utlendinger og skriver griserier på husveggene og danner skumle foreninger og forteller tåpelige vitser og lager restriktive lover for å holde svartingene unna. Det er rasisme det.

Gudskjelov, tenker jeg når jeg leser sånt. Gudskjelov at det ikke kan hende her. Ikke så å forstå at ikke vi også banker opp utlendinger og skriver griseri på veggene og lager lover og foreninger og dumme vitser. Selvfølgelig. Men det er et lite lyspunkt i alt dette forbannede mørket. Lyspunktet er at rasismen aldri kan komme hit. Det er umulig. Ikke politisk umulig, selvfølgelig. Ikke ideologisk umulig heller. Det er nesten juridisk umulig, men ikke helt. Det er først og fremst etymologisk umulig. Etymologi er læren om ord og ords betydning. Og etter denne læren kan aldri noen hendelse på norsk jord egentlig kalles rasistisk. En dum vits er en dum vits. Det som står på pissoirveggene er uvitenhet. Lovene og fremmedpolitiet er politiske nødvendigheter. Rasisme er det aldri.

Jeg ble litt engstelig da jeg så at noen hadde rast inn i et Tamilhjem, knust og herjet og mørbanket familien som bodde der to ganger på rad. Uffda, sa jeg til meg selv. Du skal se at nå er det blitt rasisme i Norge likevel. Men heldigvis kom ordføreren i Hareid meg til hjelp. Ordføreren i Hareid, Einar Holm, er en mann som kan sette tingene på plass. "Jeg ser ikke på dette som rasistiske holdninger. Det er rampestreker," sa han til VG. Da pustet jeg lettet ut. For en rampestrek, det vet jeg hva er. Jeg har gjort dem selv, mange ganger. Selv i voksen alder. På rekruttskolen limte vi skoene til en av sersjantene fast til gulvet med aralditt. Det for eksempel, er en rampestrek. Ungene mine gjør rampestreker hele tiden. Som når Knoll og Tott har sirup i buksene til Megler Smekk. Det er rampestreker. Akkurat som overfallet på en uskyldig familie i Hareid.

Den som kan norsk godt, som forstår seg litt på hva ordene betyr i dagligtale, vet godt hva rampestreker er. Rampestreker er rett og slett noe som samtidig er uskyldig, forbudt og nesten litt morsomt.

Ordføreren i Hareid er sikkert nesten glad for at overfallet skjedde i Hareid og ikke - for eksempel - i Tyskland. Da hadde det jo vært rasisme.