HJORTETAKK OG HJERTEATTAKK

Nå er det jul igjen.

Det vil si, det er det jo slett ikke. Ikke ennå. Derimot

er det advent.

Advent betyr, som alle vi som vokste opp i den kristne

formålsparagrafens tidsalder vet, "ventetido. Og er det noe

moderne mennesker i et oversivilisert land behersker, så er det

nettopp å vente.

Nordmenn er etterhvert et folk av profesjonelle ventere. Vi

venter på skattepengene, på sommerferien, på kemneren, på

eksamen, på at noen skal oppdage hvor det blei av

oljemilliardene, på å skaffe oss OL og seinere på å få det

overstått. I grunnen gjør vi ikke annet å vente nesten hele

året. Når vi så kommer til den måneden som er avsatt til

venting, til de fire ukene med offentlig og kirkelig godkjent

ventestatus, skulle man tro at vi satte oss ned og råventet,

trakk en kølapp og bladde avslappet i et ukeblad, kikket på

klokka, pillet oss i nesa og ellers sånt man bruker ventetid

til.

Men nei. Som alle veit gjør vi noe ganske annet. Et

sinnssykt stressløp mellom julebord, presangkjøp, juletrehogst,

trolldeigklining, bakst og brygg står foran oss.

Julegatene skal straks åpne i alle norske kjøpsteder med

mer enn trehundre innbyggere. NRK er i ferd med å pusse støv av

Romhjulsdrøm og Arne Bendiksen er rød på nesen, snart tennes de

første adventslys i barnetv, og ikke lenge etter starter de å

lære de små å lage vakre gaver av tomme dorullhylser. I det hele

tatt - det er ikke snakk om ventetid lenger. Kjøret er i gang.

På den annen side er det ikke tvil om at det hadde vært sunt med

en rolig innkjøringsfase foran den periodisk tilbakevendende

galskapen som rir nasjonen mot slutten av hvert eneste år.

Dengang i en fjern fortid da adventstiden virkelig var en

rolig mediterende periode da sinnene ble stemt til høytid mens

man undret seg over at kornhøsten slo feil i år igjen, dengang

var sikkert desember årets sunneste måned. Folk kunne sitte og

pønske ut vakre små tekster på julekortene mens de filosoferte

over julens innhold.

Denslags har vi altså ikke tid til når hele desember ryker

med i et eneste langt juleforschpiel.

Vi kan selvfølgelig ikke vende tilbake til denne

uskyldstilstanden. Det går ikke, folk kommer til å protestere

på å måtte bruke den skattefrie desembermåneden til tråkig

tankevirksomhet, dessuten vil man ikke gå glipp av firmafestene,

det er nek og presanger å tenke på, og det ene med det andre.

Derimot peker det seg ut en glimrende løsning. Hva om vi

flyttet hele adventstiden fram? Avsatte desember til jule- og

pre-julefeiring, og ga den fullstendig overflødige november

status av en slags "Advents-advent?" For det første ville vi masse

små triveligheter å stelle med i november på denne måten. Vi

kunne tenne advents-adventsstakene - som da selvfølgelig måtte få

åtte lys - vi kunne binde små novemberkranser med barna, vi

kunne snakke om adventstidens budskap, ha advents-adventskalendere med nesten seksti luker, i det hele tatt - vi

kunne begynne å hygge oss i november på denne måten.

Faren er selvfølgelig at det kom til å skli ut det også.

Etterhvert ville det bli vanlig med to julebord - et i advents-november og et i advents-desember. Forretningene ville begynne å

pushe på med novembergaver, og i det hele tatt.

Og DA - er det ikke annet å gjøre enn å starte på Oktober.

Så har vi det snart i gang fra sommerferien og ut.

God jul.