Bofaste utlendinger og innvandrere begår i gjennomsnitt færre lovbrudd enn nordmenn.

Denne nyheten, som Oslo politikammer kunne legge fram for en drøy uke siden, har vakt akkurat så liten oppmerksomhet som den fortjener. Noen ganske få aviser ga det riktignok et lite oppslag, men det har vært fint lite kommentarer fra politiker- og rikssynserhold, det har ikke vært noen debattprogram med tilhørende telefonavstemninger, den tause majoritet, som i dette landet er svært høyrøstet til taus å være, har holdt kjeft, og ingen har gått ut og sagt at man nå får begynne å ta nordmannfrykten på alvor, for det fortjener den.

Nyheten er blitt behandlet som en detalj, vakkert kilt inn mellom Morten Harkets to siste meningsytringer, og som sagt; akkurat så lite oppmerksomhet fortjener den.

For er det noe enhver journalistaspirant i en lokal velforeningsavis vet, så er det at det er fint lite til nyhet at noen ikke begår forbrytelser. Opptil flere ledende politikere i vårt statsbærende parti har for eksempel ikke vært med på å svindle fra statskassa i den tiden de var ungdomspolitikere. I alle fall minst to. Men står det noen gang noe om det i avisene? Nei.

Det skulle tatt seg ut, som de sier i Øsfold. 'Faremo oppfører seg skikkelig', som nyhet over hele førstesiden i Dagbladet. Herregud, det er jo nærmere en insinuasjon enn en nyhet, det innebærer jo at man mistenker henne for ikke å oppføre seg anstendig alle de dagene det ikke står, og må jo tross alt være i flertall så mye som avisene har å sette på førstesidene.

Vi kan for eksempel forestille oss avisene dersom statistikken til Oslopolitiet hadde sett omvendt ut. Da hadde man hatt en sak, habeas corpus eller habiami corpi eller hva det nå måtte bli når flere er innvolvert, og alt ville ha vært klart for en vakker førsteside med tilhørende Tor Gunnar Lønning-program samme kveld.

Derfor er nyheten selvfølgelig ikke det statistikken forteller. Nyheten, den kommer først til å dukke opp neste gang en eller annen tror eller mener eller mener å ha grunn til å tro, eller aller helst frykter at det begås lovbrudd. For frykt skal man ta på alvor, sier våre politikere. Ganske særlig fremmedfrykt. Selv om den altså er ubegrunnet.

Ta nå for eksempel disse varetektsfangene som man frykter har oppgitt falsk identitet. Så alvorlig har man tatt denne frykten at man burer dem inne, i måned etter måned, på enecelle, uten lov og dom. Hvordan kan vi dømme et menneske vi ikke vet hva heter, sier departementet. Her dukker det opp en fyr og sier han er Abdul-et-eller-annet, men vi tror ham ikke, vi tror han er en eller annen annen, spør ikke oss hvem, det finnes jo så mange slags navn der ute i verden, og når han ikke kan bevise at han er Abdul-et-eller-annet, hvordan skal vi da kunne bevise at han er Abdul-et-eller-annet-annet, det hele blir umulig, nærmest absurd, og til slutt havner han i fengsel.

Ikke at han akkurat har gjort noe galt, i alle fall kan man ikke bevise at han har gjort noe galt, for for å gjøre noe galt må man jo være noen, og dette mennesket er på sett og vis ingen, i alle fall intil han har fått et navn vi kan være enig om. Men selv om man er ingen, ja kanskje særlig hvis man er ingen, og kanskje særlig hvis man er ingen i en enecelle i et fengsel i Bergen lenge nok, kan man bli sprø.

Og etter etter bare ti måneder uten noen å snakke med får sannelig departementet rett. Han gjør noe galt likevel. Tror du ikke han går bort og setter fyr på hele fengselet, og det er ikke bare i strid med røykeloven, men med en hel stabel andre lover også, og dermed har problemet løst seg av seg selv. For uansett hvem han var er det nå entydig bevist og klart for enhver at han var en lovbryter, og nå er han til og med en død lovbryter. Og et eller annet sted ute i den digre verdnen som tross alt finnes der ute, går det sikkert noen som gjerne skulle ha stått ved graven hans og grått. Til og med den som justisdepartementet sier at er ingen, har vært barn en gang.

Jeg lurer på hva de skal sette på graven. Den han sa at han var? Eller kanhende de har et annet forslag? 'Ingen', kanskje? Det står hos Ibsen. "Her ligger 'ingen' begravet", står det. Norsk og flott er det også, for det er Peer Gynt som sier det.

Uansett hvem han var eller ikke var, nådde han i alle fall å påvirke kriminalstatistikken. For bare ved det at han ikke ble trodd ble han registert som lovbryter, og nok en gang da det rabla for ham. Og likevel faller altså statistikken ut til utlendingenes fordel.

Det kommer den antakligvis til å gjøre så lenge det er lovlig å holde nærbutikkene i live og å ta arbeid som pleiemedhjelper for å ta seg av senile nordmenn.

Og for å jage seniliteten på flukt, skal jeg avslutte med en intelektuell statistikkoppgave i dag: Hvis utlendinger er underrepresentert på kriminalstatistikken, og statistikken bare opererer med disse to gruppene; utlendinger og nordmenn, hvem er det da som er overrepresentert?