"Det er noe galt i Nittedal". Ordene, som ved et tilfelle er en lett parafrasering av Hamlet, er i Aftenposten tillagt gammelordføreren. Og det til tross for at det hele gikk riktig så bra.

Årets aller første timer i Nittedal kunne nemlig ha blitt en dramatisk affære. Det kunne ha vært gatekamper, steinkasting, knuste vindusruter, veltede biler og blødende panner. Det skjedde ikke. Tvert imot: Her som ellers i landet var nyttårsutskeielsene begrenset til endel overdreven fyll, noen kruttkjerringer på avveie og litt småbråk. På folkets hus var en ungdomsgjeng samlet, de hadde eget orkester med, de sang og drakk som ungdom gjør ved nyttårsleite, og så dro de hjem. Så hvorfor ble festen dekket i riksmediene? Og hvorfor har den en betydning som kaller på Shakespearesitater?

Et fotografi av festdeltakerne fra nyttårslaget setter oss på sporet. To unge menn; den ene i brun skjorte med rødt armbind og hakekors, den andre i bar overkropp med tatoveringer: Jernkorset, hakekorset og andre symboler. Fascismens lett berusede, halvnakne og uniformerte utrykk, i desemberduskregn på Hadeland. I og for seg sjokkerende nok, nok til at man aner den eksplosjonsartede brannen dette kunne ha utløst. Men altså: Ikke denne gangen.

Likevel er det i skandalen som ikke kom, den tåpelige nazifesten på Folkets hus i Nittedal begynner å bli tankevekkende. Det kunne nemlig lett ha skjedd større ting: Antifascister i Oslo hadde mobilisert, markeringer og aksjoner var planlagt, kanhende sogar voldelige motdemonstrasjoner. Når intet skjedde skyldes det strategien fra ordensmaktens side, kan vi lese i Aftenposten: "Politistyrker fra Romerike politikammer sperret av riksvei 4 i begge ender utenfor Hagan i Nittedal. Og i samarbeid med nasjonalister fra gruppen Viking, silte de ut og bortviste folk som kunne tenkes å tilhøre antirasistiske grupper. Samtidig foregikk det en intens spaning i Oslo." Les det en gang til, og kjenn hvordan det med samarbeidet mellom politiet og Viking smaker i munnen. Det er nesten så man skulle tro at en ung journalistjypling har blandet sammen politiets nødvendige forholdsregler med taktisk samrøre. Men nei:

"Vi vurderte situasjonen, og bestemte oss for å tillate festen. Samarbeid fremfor konfrontasjon", sier lensmannsfullmektigen i skogsbygda til avisen, og høres i farten ut som en politisk festtaler. Og tilfredsheten er ikke mindre på den andre siden. Hitlerjugends arvtakere oppsumerer festforberedelsene enkelt og greit: "Vi har et glimrende samarbeid med politiet." Likevel kommer det mest - skal vi si pussige - i denne historien frem bare indirekte: For hvorledes ble ordensmakten trukket inn i utgangspunktet? Jo, styrelederen i Folkets Hus, som følte seg narret av en mann som hadde leid lokalet ‘til en førtiårsdag’, kontaktet politiet for å anmelde gruppen og få dem kastet ut. Han ønsket ikke at arbeiderbevegelsens forsamlingshus skulle gå inn i det nye året til tonene av Horst-Wessel-sangen. Ganske særlig ikke etter et år der bygda har vært gjenstand for organisert rasistisk mobilisering. Blant annet kan vi lese om en somalisk famile som ble jaget derfra, etter at barna var systematisk mobbet, huset angrepet med stein og familien truet med mordbrann.

Utleieren fikk altså ikke den hjelp han ba politiet om, til gjengjeld levde de forbilledlig opp til sin devise om ro og orden. Også på en nyttårsaften, også i Nittedal, også for nazistungdomen. Problemet er bare at begrepene ro og orden også - i gitte sammenhenger, og i visse vesteuropeiske politiske tradisjoner - har en bedervet smak.

Uniformerte mannskaper langs skogsbilveiene i innlandet, som med en brunskjorte ved sin side "siler ut og bortviser" uønskede individer, tar seg dårlig ut, om man skal si det forsiktig. Skal man si det uforsiktig, kaller det på ganske andre uttrykk, og vekker ubehaglige minner. Og det uaktet at politiet sto i valget mellom opptøyer og en fredelig festavvikling. Må man velge mellom pest og kolera, trenger man ikke gå i intimt samrabeid med kolerabakteriene.

Likevel ble det altså en velsignet fredelig nyttårshelg. Det verste nazistene sendte fra seg i denne omgang var nyttårsrakketer siktet inn mot ungeflokkene i nabolaget. Det er svakt armert ammunisjon, når man tenker på hva som ligger i beredskap. Og da musikkgruppa "Sønner av Norge" hadde spilt sine siste toner, var det hele over. Som avisen lakonisk skriver:

"Festen oppløste seg uten dramatikk. Høyreekstremistene satte seg inn i bilene sine og kjørte av gårde, uten at en eneste ble kontrollert for promille. Og de siste, som ikke hadde bil, fikk gratis skyss med politiet til Stovner."