Fra grisebinge til pengebinge

En milliardprosess står i stampe på grunn av at to mannfolk ikke klarer å prate sammen, leser jeg i Aftenposten. Av dette kan vi lære at lite forander seg gjennom tidene, og i alle fall ikke menns selvbilde.

"Fusjonsprosessen i Telia/Telenor har nærmest stått på stedet hvil siden avtalen ble undertegnet i oktober. Viktige beslutninger blir utsatt og utsatt." forteller avisen. Ikke får de plassert forretningsområdene sine, og ikke presentert navnet sitt. Viktige og vanskelige ting, man kan forstå at det tar tid. Men det er altså angivelig ikke penger og langtidsstrategier som

er de største kjelkene i veien: "Isfronten mellom styreformann Jan-Åke Kark og konsernsjef Tormod Hermansen blir et stadig større problem... I stedet for å fokusere på det positive gjør Kark det til et poeng å være uenig med Hermansen, sier en sentral kilde til Aftenposten.

Kilden mener forholdet mellom Hermansen og Kark handler om maktkamp, landskamp og ulike personligheter."

Kark?Her stikker noe under.

For nordmenn er Kark enten en usedvanlig stupid tegneseriefigur, eller vår litteraturhistories feigeste og mest ynkverdige skikkelse; trellen som tok livet av Håkon Jarl for å redde sitt eget skinn. "Etterpå skar Kark hodet av jarlen og løp sin veg." som det nøkternt oppsummeres i Olav Tryvassons saga. Like før har Snorre - på islendigers vis - berettet en handlingsmettet roman i løpet av to avsnitt. Jarlen og hans trell har flyktet fra Olav Trygvasson, og gjemt seg i en grisebinge. Her - skjult av mørket og omgitt av stanken fra bingen - hører de kongen komme inn på tunet. "Da talte Olav, og i talen sa han at han ville skjenke den mann både gods og heder, som kunne skade Håkon jarl. Denne talen hørte jarlen og Kark. De hadde lys hos seg..." Og ikke før har Jarlen sovnet, før handling følger ord. "Kark ble redd og fælen, han tok en svær kniv han hadde i beltet og kjørte den gjennom strupen på jarlen og skar den ut igjen. Dette ble Håkon jarls død."

'Gods og heder' - det gjelder ikke treller. Og i alle fall ikke nidinger. Kark ble som seg hør og bør halshugget.

De måtte vente ganske nøyaktig tusen år på hevn, Kark-ætten. Onsdag kunne en forundret befolkning se en svenske i sanktveist-dans rundt en furubusk på det som skal bli IT-fornebu, mens et fulltallig pressekorps og diverse norske dignitærer sto måpende av beundring og så på. Styreformann Jan Åke Kark har nedlagt grunnsteinen til et nytt gigantbygg. Det er slikt har får 5,4 millioner i året for, fremdeles i følge Aftenposten. Han har kommet et stykke vei fra grisebingen.

Deretter kvitterte han med to vanvittige utspill i landets største avis. Først, til spørsmålet "Hva heter den norske dronningen:" "Vilken taskig fåga. Vad heter hon? Vad heter Olavs fru?" Mannen tror åpenbart at han ennå må frykte Olav Trygvassons hevn. Neste spørsmål og svar gjør situasjonen om mulig verre: "Har du bedt Herrmannsen ta barten? Nej, det er det snyggaste på honom..." Om man gidder kan man selvfølgelig løfte et øyebryn over avisas prioriteringer rundt spørsmål til næringslivstopper. Likevel er svaret en grov fornærmelse; om Herrmannsens bart er 'det snyggaste', har Kark på perfid vis klart å karakterisere resten av mannen på en måte som lover dårlig for fremtiden.

Det er noe gammelkjent i dette at vi har begynt å le av svenskene igjen. Men det er en mer ondskapsfull latter nå. Dengang vi kalte SAS for 'Svensk Alt Samma' og fortalte hverandre at banan het 'gul bøj' på svensk, var det et dårlig skjult mindreverdighetskompleks vi viste hverandre. Nå er det noe annet. Nå er det ren og ublandet skadefryd. Historiene om Göran Pettersons mislykkede tur til Sørafrika, er liksom ikke komplette før vi har klart å hekte på en hale: Petterson klarte å fornærme presidenten der nede med noen klumsete formuleringer. Vi ga forgjengeren nobelprisen. Ja-ja. Ikke alle kan klare dette med å gi et godt inntrykk.

De kan selvfølgelig kvittere med at det eneste de har fått fra vår kant i det siste, er en overvintret nazist som er oppkalt etter et skipsvrak i Drøbaksundet. Men ikke uten at vi høflig minner om hvem som senket båten i sin tid. Og noe om at budskapet hans vel har større gjennomslagskraft i Sverige. Hva nå det kan komme av.

Så er vi i gang med å slenge ukvemsord til hverandre, mens våre respektive næringslivsledere forsøker å fordele pengene som blir igjen, når de har melket markedet for mobilt tom-prat. Om de klarer å holde sammen så lenge. Trellen Kark har bare én replikk hos Snorre. Det er når han svarer 'Nei' på spørsmålet fra administererende direktør - unnskyld; sin jarl. "Hvorfor er du så blek, men stundom svart som jord? Det er vel ikke så at du vil svikte meg?"

Vilken taskig fråga.